Så det du må gjøre er å hjelpe søkemotorene å avgjøre hva nettsiden din handler om og så overbevise at siden din er verdt en høy rangering. Det er dette søkemotoroptimalisering handler om.
Når du har fått satt opp siden din er det viktig å få den rangert høyt i de tre største: Google, Yahoo og MSN. Ved å havne høyt i disse tre vil du få stor mulighet til å treffe mesteparten av verdens søkere.
Google: Mottar mellom 53% og 62% av alle søk gjort på en dag, noe som gjør det til den desidert største søkemotoren som finnes. Den vokser hele tiden og vil etterhvert utgjøre mer prosent enn hva som er opplyst her.
Yahoo: Selv om Google dominerer markedet får Yahoo en respektabel del av markedet på 17% og opp til 22% på en dag.
MSN: Mottar bare 9% til 12% av søkene på en dag, men er fortsatt verdt å rangere høyt i. MSN blir enda brukt som standard søkemotor for Internet Explorer og blir brukt av vane hos mange mennesker.
Monday, February 6, 2012
Organic traffic
Kunder som søker etter ulike ord i google.
Å få gratis besøkende på nettsiden din kalles «organic traffic», eller naturlig trafikk. Du betaler ikke for denne typen trafikk, og hvis du gjør en god jobb kan du sikre deg trafikk i mange år fremover.
Å få gratis besøkende på nettsiden din kalles «organic traffic», eller naturlig trafikk. Du betaler ikke for denne typen trafikk, og hvis du gjør en god jobb kan du sikre deg trafikk i mange år fremover.
Sunday, February 5, 2012
SMO/SEO
Søkemotoroptimalisering
Søkemotorer er den desidert mest brukte metoden for å finne frem til bedrifter og organisasjoner på Internett. De viktigste søkemotorene i Norge er Google, Kvasir, Yahoo!, MSN og Startsiden.
Søkemotorer er den desidert mest brukte metoden for å finne frem til bedrifter og organisasjoner på Internett. De viktigste søkemotorene i Norge er Google, Kvasir, Yahoo!, MSN og Startsiden.
ROI
Unngå tapsprosjekt – ROI-kalkulator (return of investment)
http://iallenkelhet.no/2011/04/27/roi-return-on-investment-kalkulator/
http://iallenkelhet.no/2011/04/27/roi-return-on-investment-kalkulator/
Medierådgiving
Det eksisterer i dag ca 50 ulike digitale plattformer og reklamemoduler, og nye annonseformater introduseres daglig. Prismodellene er like mange og varierte som det finnes muligheter.
Eksempler på digitale plattformer og produkter:
Cost per order (CPO)
Pay per click (PPC) annonser
Display ads/banner
Sosiale nettverk (Facebook, LinkedIn, Twitter)
Søk og katalog
Online video annonser
Mobile søkemotorer
Webtv og advergames (interaktive spill som kommuniserer merkeverdier)
Eksempler på digitale plattformer og produkter:
Cost per order (CPO)
Pay per click (PPC) annonser
Display ads/banner
Sosiale nettverk (Facebook, LinkedIn, Twitter)
Søk og katalog
Online video annonser
Mobile søkemotorer
Webtv og advergames (interaktive spill som kommuniserer merkeverdier)
Mediestrategi
Mediestrategi handler om strategisk rådgivning innen medierelaterte kommunikasjonsspørsmål - hvordan en annonsør når en valg målgruppe gjennom mediene. Mediestrategi eller medieplanlegging som det også kalles, er en sentral del av markedskommunikasjon.
Mediestrategi oppstod som fagfelt på 1970- tallet da enkelte reklamebyråer dannet egne mediebyrå. Mediebyrå opererer som et kontaktledd mellom en annonsør og mediene. De er ansvarlige for utforming av mediestrategier og anbefalinger innen kommunikasjon og media, de har ansvar for forhandlinger med mediene, budjsettallokeringer, mediemålgrupper, konkurrentanalyser og følger kontinerlig med annonsørenes medieinvesteringer. Eksempler på mediebyrå i Norge er: OMD, Medieedge:cia, Naked, Mediacom, Carat, Vizeum, Mindshare og RedMedia.
Effekten av mediestrategi kan, noe formelt, formuleres som innhold x spredning, dvs. reklamens innhold og reklamens plassering i media. Viktige spørsmål knyttet til planleggingen er:
Hvem skal reklamen nå? (målgrupper, dekning, eksponering)
Hvor skal man treffe målgruppene (i hvilken brukssituasjon; hjemme, i bilen, på jobb etc.)
Gjennom hvilke medier treffer man målgruppen?
Hvor mange ganger skal man eksponere målgruppen for reklamen (frekvens)
Når skal man treffe målgruppen med sitt budskap (når i året, i uken, i døgnet)
Målgrupper: Valg av målgrupper er et kritisk steg i mediestrategi. I markedskommunikasjon kan målgrupper defineres ut fra forbrukernes kjøpsmønster og lojalitet (Rossiter & Percy), og ulike kategorier av forbrukertyper (Rossiter & Percy). Tradisjonelle segmenteringskriterier som kjønn, alder, utdannelse, bosted, interesser etc. kan også brukes.
Mediebruk:Publikums mediebruk er en svært sentral del av mediestrategi. Mediebyråer overvåker derfor konstant endringer i mediebruken, blant annet gjennom et nært samarbeid med de ulike mediene og TNS Gallup. Spesielt interessant er Gallup's TV-panel, et representativt utvalg av ca. 1000 husstandene hvor TV-seing registreres kontinuerlig. Gjennom PPM måles også 500 personers radiobruk. Gallups målinger er bransjens offisielle verktøy.
frekvens: Med frekvens i mediestrategi mener vi antallet ganger en person blir eksponert for en reklame. Blir publikum eksponert for mange ganger for en og samme reklame kan man risikere at publikum går lei av reklamen, og man får en "wear- out" effect. De tre hovedformene for frekvens benevnes som "continuity", "flighting" og "pulsing".
Kontinuitet: Angir hvor lenge, hvor ofte og når reklamekampanjen skal pågå. En hovedregel er å beregne eksponeringen så nær
Mediestrategi oppstod som fagfelt på 1970- tallet da enkelte reklamebyråer dannet egne mediebyrå. Mediebyrå opererer som et kontaktledd mellom en annonsør og mediene. De er ansvarlige for utforming av mediestrategier og anbefalinger innen kommunikasjon og media, de har ansvar for forhandlinger med mediene, budjsettallokeringer, mediemålgrupper, konkurrentanalyser og følger kontinerlig med annonsørenes medieinvesteringer. Eksempler på mediebyrå i Norge er: OMD, Medieedge:cia, Naked, Mediacom, Carat, Vizeum, Mindshare og RedMedia.
Effekten av mediestrategi kan, noe formelt, formuleres som innhold x spredning, dvs. reklamens innhold og reklamens plassering i media. Viktige spørsmål knyttet til planleggingen er:
Hvem skal reklamen nå? (målgrupper, dekning, eksponering)
Hvor skal man treffe målgruppene (i hvilken brukssituasjon; hjemme, i bilen, på jobb etc.)
Gjennom hvilke medier treffer man målgruppen?
Hvor mange ganger skal man eksponere målgruppen for reklamen (frekvens)
Når skal man treffe målgruppen med sitt budskap (når i året, i uken, i døgnet)
Målgrupper: Valg av målgrupper er et kritisk steg i mediestrategi. I markedskommunikasjon kan målgrupper defineres ut fra forbrukernes kjøpsmønster og lojalitet (Rossiter & Percy), og ulike kategorier av forbrukertyper (Rossiter & Percy). Tradisjonelle segmenteringskriterier som kjønn, alder, utdannelse, bosted, interesser etc. kan også brukes.
Mediebruk:Publikums mediebruk er en svært sentral del av mediestrategi. Mediebyråer overvåker derfor konstant endringer i mediebruken, blant annet gjennom et nært samarbeid med de ulike mediene og TNS Gallup. Spesielt interessant er Gallup's TV-panel, et representativt utvalg av ca. 1000 husstandene hvor TV-seing registreres kontinuerlig. Gjennom PPM måles også 500 personers radiobruk. Gallups målinger er bransjens offisielle verktøy.
frekvens: Med frekvens i mediestrategi mener vi antallet ganger en person blir eksponert for en reklame. Blir publikum eksponert for mange ganger for en og samme reklame kan man risikere at publikum går lei av reklamen, og man får en "wear- out" effect. De tre hovedformene for frekvens benevnes som "continuity", "flighting" og "pulsing".
Kontinuitet: Angir hvor lenge, hvor ofte og når reklamekampanjen skal pågå. En hovedregel er å beregne eksponeringen så nær
Ulike medi jobber!
Medierådgiver:
Medierådgiverens hovedansvar er å gi innsiktsbaserte råd som sikrer at medieinvesteringene. Analyseverktøy som forbruker&media, sosioraster, mmims, addynamics, mfl .
- god oversikt over hva som finnes i markedet innenfor alle mediekanalene, og høy kunnskap om titler innenfor den enkelte kanal, samt høy kunnskap om enkeltmediers distribusjons-, presentasjons- og reaksjons- egenskaper.
De gir råd om hvor og hvordan man bør reklamere for at flest mulig skal kunne se reklamen. En medierådgiver har utstrakt kontakt med annonsesjefer i aviser, ukeblader, tv og radio, markedssjefer hos annonsørene og konsulenter og prosjektledere i reklamebyråer. Medierådgiveren står for bestilling, plassering og levering av annonser i aviser, ukeblader og fagblader på vegne av sine kunder.
Konsulent i reklamebyrå
er ansvarlig for det langsiktige samarbeidet med kunden, og deltar mest i det innledende arbeidet av hvert oppdrag, blant annet utforming av kommunikasjonsstrategi, briefing av det kreative teamet, presentasjon og drøfting av ideer med kunden.
Prosjektleder i reklamebyrå
står ofte for den daglige kontakten med kundene, og tar i stor grad over prosjektet når ideen/kampanjen er godkjent. Prosjeklederen sørger for at budsjettet holdes og at alt blir levert som det skal, til riktig tid.
Informasjon og kommunikasjon
Større bedrifter har ofte en egen informasjonsavdeling som har ansvaret for intern informasjon til ansatte om forhold i bedriften, og ekstern informasjon til presse og interessenter. De skal sørge for at mediene fatter interesse for saker som berører en bedrift eller organisasjonen, og at bildet som kommer frem i media er mest mulig riktig. Informasjonsavdelingen er ofte ansvarlig for internaviser, utforming av brosjyrer, annonser og ikke minst årsrapport.
Markedsføring
Markedsavdelingen har ansvaret for bedriftens markedsaktiviteter, og her er det mye å ta fatt på; planlegging, gjennomføring og oppfølging, og har som regel følgende arbeidsoppgaver: Markedsovervåkning av kunder og konkurrenter. Utarbeidelse av markedsplaner. Gjennomføring av profileringsarbeid og salgsrettede aktiviteter overfor forhandlernett og kunder. Koordinering av salgsarbeid. Bistå forhandlere med lokale aktiviteter. Utarbeide markedsundersøkelser, og salgs-/reklamemateriell i samarbeid med reklamebyrå og trykkeri. I større bedrifter finnes det gjerne flere markedssjefer, delt inn etter produktgrupper eller ulike kundetyper.
Medieplanleggeren har et særlig fokus på oppfølging og kvalitetssikring av reservasjoner, bestillinger, budsjetter og medieplan i henhold til kunders og mediers krav. Medieplanleggeren har tett kontakt med kunder og medier og sikrer at planer gjennomføres.
Helt sentralt i våre medieplanleggeres arbeidsoppgaver er også:
Prising og budsjettering av medieplasser
Tekniske spesifikasjoner av annonsemateriell
Bestille annonseplass i media
Sikre oversendelse av materiell
Innlegging av ordre, budsjett og planer i kundesystem
Håndtere endringer og stopp av bestillinger og planer
Håndtere reklamasjoner med media ved feil og mangler
Formidlingsregnskap, forstå prosess fra kundekontrakt, via registrering av kunde og bestillinger til utsendt kundefaktura, og mediedifferanser.
Kjøre ut / bestille statistikker
Medierådgiverens hovedansvar er å gi innsiktsbaserte råd som sikrer at medieinvesteringene. Analyseverktøy som forbruker&media, sosioraster, mmims, addynamics, mfl .
- god oversikt over hva som finnes i markedet innenfor alle mediekanalene, og høy kunnskap om titler innenfor den enkelte kanal, samt høy kunnskap om enkeltmediers distribusjons-, presentasjons- og reaksjons- egenskaper.
De gir råd om hvor og hvordan man bør reklamere for at flest mulig skal kunne se reklamen. En medierådgiver har utstrakt kontakt med annonsesjefer i aviser, ukeblader, tv og radio, markedssjefer hos annonsørene og konsulenter og prosjektledere i reklamebyråer. Medierådgiveren står for bestilling, plassering og levering av annonser i aviser, ukeblader og fagblader på vegne av sine kunder.
Konsulent i reklamebyrå
er ansvarlig for det langsiktige samarbeidet med kunden, og deltar mest i det innledende arbeidet av hvert oppdrag, blant annet utforming av kommunikasjonsstrategi, briefing av det kreative teamet, presentasjon og drøfting av ideer med kunden.
Prosjektleder i reklamebyrå
står ofte for den daglige kontakten med kundene, og tar i stor grad over prosjektet når ideen/kampanjen er godkjent. Prosjeklederen sørger for at budsjettet holdes og at alt blir levert som det skal, til riktig tid.
Informasjon og kommunikasjon
Større bedrifter har ofte en egen informasjonsavdeling som har ansvaret for intern informasjon til ansatte om forhold i bedriften, og ekstern informasjon til presse og interessenter. De skal sørge for at mediene fatter interesse for saker som berører en bedrift eller organisasjonen, og at bildet som kommer frem i media er mest mulig riktig. Informasjonsavdelingen er ofte ansvarlig for internaviser, utforming av brosjyrer, annonser og ikke minst årsrapport.
Markedsføring
Markedsavdelingen har ansvaret for bedriftens markedsaktiviteter, og her er det mye å ta fatt på; planlegging, gjennomføring og oppfølging, og har som regel følgende arbeidsoppgaver: Markedsovervåkning av kunder og konkurrenter. Utarbeidelse av markedsplaner. Gjennomføring av profileringsarbeid og salgsrettede aktiviteter overfor forhandlernett og kunder. Koordinering av salgsarbeid. Bistå forhandlere med lokale aktiviteter. Utarbeide markedsundersøkelser, og salgs-/reklamemateriell i samarbeid med reklamebyrå og trykkeri. I større bedrifter finnes det gjerne flere markedssjefer, delt inn etter produktgrupper eller ulike kundetyper.
Medieplanleggeren har et særlig fokus på oppfølging og kvalitetssikring av reservasjoner, bestillinger, budsjetter og medieplan i henhold til kunders og mediers krav. Medieplanleggeren har tett kontakt med kunder og medier og sikrer at planer gjennomføres.
Helt sentralt i våre medieplanleggeres arbeidsoppgaver er også:
Prising og budsjettering av medieplasser
Tekniske spesifikasjoner av annonsemateriell
Bestille annonseplass i media
Sikre oversendelse av materiell
Innlegging av ordre, budsjett og planer i kundesystem
Håndtere endringer og stopp av bestillinger og planer
Håndtere reklamasjoner med media ved feil og mangler
Formidlingsregnskap, forstå prosess fra kundekontrakt, via registrering av kunde og bestillinger til utsendt kundefaktura, og mediedifferanser.
Kjøre ut / bestille statistikker
Subscribe to:
Posts (Atom)